Album til 50 års jubilant

Hva gir man i 50års gave til noen som har alt.....

Det har jeg lurt på en stund og da mamma ba meg lage et maritimt kort til Rederfrua bestemte jeg meg brått for å lage et album.

Det er helt typisk meg å komme på det i siste liten så det ble noen sene kvelder i forige uke;)

For et par uker siden var jeg på kurs på Bikuben (favoritt hobbybutikken min)hvor vi lærte å lage et album fra bunnen av, bokbinding faktisk...

og det var dette albumet jeg brukte som "mal", men siden jeg hadde veldig kort tid måtte jeg kjøpe et ringalbum til å dekorere da det hadde tatt alt for lang tid å lage det fra bunnen.

Rederfrua er mer en middels opptatt av maritimt så tema passet jo helt perfekt.

Og selv om masse er ren kopi av albumet vi laget så er noe komponert fra eget hode, bilde over har forresten en magnet på festet på "Post Card" delen så man kan skrive å baksiden. 

Albumet kan brukes som et vanlig album, men jeg har en idé om at det kan fungere som en Journal også, hvor de kan notere ned forskjellig fra år til år.

Har noen smarte linjekort som kan limes inn til notater, fant de bare ikke i hobbyromkaoset mitt;)

Her er det en lang lomme det bare er å stikke ned bilder eller andre lapper i.

Gleder meg til å lage mitt album ferdig også og til å lage fler i forskjellige temaer.

Vanvittige fine ark med maritimt tema gjør det til en lek å lage album, husker ikke i skrivende stund hvem som har designet de, men for spes. interesserte kan jeg sjekke det opp selvsagt.

Vet ikke helt om jeg skal pynte baksiden mer, arket er jo ganske dekorativt i seg selv.

Blant alle båndene i ryggen henger det noen maritime figurer,samt en vinflaske til pynt.

Bør kanskje legge til at gaven ble veldiggodt mottatt så da var det verdt en del manko på søvn ;)

For orden skyld så rakk jeg å lage et kort fra mamma også da, hehe, mye i samme stil, for det ble ikke så god tid til å være ennå mer kreativ. 

17. Mai

Muligens den stolteste bunadsjenta i mils omkrets, for endelig ble bunaden ferdig, akkurat i tide:)

 17 Mai ble feiret litt her og der for 

familien i år.

Martine hadde champagnefrokost hjemme hos oss sammen med venninner før det bar avsted til byen med dem.

Charlotte og kjæresten var på frokost hos ei venninne av Charlie.

Molly furtet litt fordi hun måtte ha på sløyfe, hehe;)

(Bamse slapp nemlig;) 

Og vi voksne hadde deilig mat hjemme hos mamma og pappa i ro og fred.

Her er begge jentene mine i

 Vossabunaden sin,

 finingene :)

Her er forresten grunnen til manglende bogging i det siste, bunadbeltet til Martine. Det ble også ferdig i tide og nå er det bare å bestille materialer til belte til Charlottes bunad, for hun låner for tiden tante Anne sitt;)

ENDELIG......

Jeg har omsider klart kunststykke å bestemme meg for PC.

Den er allerede en uke gammel, men jeg har slitt litt med å få lastet ned, eller opp;) bilder på bloggen så frustrasjonen var stor her....., men med en tålmodig bror fikset vi problemet nå i kveld.

Tuuuusen takk Henning:) 

Er fortsatt litt frustrert over det nye operativsystemet. Det er jo heeeeelt annerledes en på den gamle pc'n min som var xp hvis jeg ikke husker helt feil....sukk, men jeg blir vel vant til det etterhvert.

Her står sesongstart i Stavern på planen,og det skal bli koselig å komme igang igjen.

God 1.mai til dere som svinger innom:)

Papirposekort

 

Da jeg var hos Lene i helgen fant vi kortet jeg laget til 40års dagen hennes for noen år siden.

 

 

 

 

Husket jeg laget kort, men hadde helt glemt hvordan det så ut.

 

 

 

Har brukt en vanlig papirpose med belg og pyntet den med papir og blomster.

Har laget to tagger, en med en koselig tekst og en er et gavekort vi ennå ikke har klart å finne tid til å bruke;)

 

 

 

Den lille tagen er det kuttet hull til i bunnen av posen og den store er puttet inn i åpningen.

 

 

Lene's soverom

 

Min kjære venninne Lene trengte hjelp med å pusse opp soverommet sitt så i dag har vi vært der for å hjelpe til.

 

 

 

En del hadde hun og sønnen gjort før vi kom,

 

 

 

 

 men pirkejobber som å male vindu, vinduskarmer og dørkarmer ble min jobb.

 

 

En sjablong som hadde ligget på lur til en passende anledning kom opp over døren og over vinduet.

(De ble sånn passe rufsete som Lene liker og jeg blir bitte litt stressa av, hehe)

 

 

Planen var også å tapetsere med en tapet hun ble inspirert av hjemme hos min mamma og pappa for en tid tilbake.

 

 

 

"Søstrene sisters" i fri dressur og nok en gang var vi veldig samkjørte.

 

 

 

Å vi slurver ikke, selv inni skapet ble det tapet;)

 

 

 

Veeeeeldig fin tapet:)

 

 

 

Gulvbelegget inni skapet trengte en oppdatering og Lene begynte med friskt mot...

 

 

 

 

..., men etter kort tid og en smule frustrasjon endte jeg opp med å ta over. Jeg hadde selvsagt klødd i fingrene helt fra starten, hehe;)

(Haha, det ser ut som det sitter en liten unge

inni skapet, men det er altså meg;)

 

 

 

 

Ble kanskje ikke helt perfekt for det var jo langt fra rette kanter inni der, men mye bedre en det var.

 

 

 

Her er foreløpig resultat før pynt er på plass, skikkelig lunt og koselig ble det.

 

 

 

Tror ikke jeg har blogget stuen til mamma og pappa etter at vi pusset den opp i fjor høst....

 

 

og det er jo her Lene ble inspirert av tapeten.

 

Kielturen i februar

 

Rett før jul bestilte mamma og pappa

 nytt kjøkken, det skulle leveres

 i slutten av februar .

Det medfører aller først

en hel del forberedelser som å 

tømme skap og skuffer, og så måtte

snekker og andre arbeidsfolk ha litt

tid for å forberede og montere.

 

 

 

Da er det jo litt klønete å bo hjemme, så vi bestilte først tur til

 Kiel med overnatting før vi skulle en uke til Spania.

 Da det var vinterferie når vi dro til Kiel ble Martine med, veldig koselig:)

 



 

 

 Noen fordeler skal man ha når man sitter i rullestol så vi fikk kremplass under utfarten, noe jeg glemte å ta bilde av, hehe, men maten tar jeg jo alltid bilde av;)

 

 

 

 (Multitasking med 2 mobiler på kaia i Kiel)

 

Litt problemer fikk vi på turen. 

 

(Når man reiser med rullestol og skal overnatte er det bittelitt viktig at alt er på skinner og det forsikret de på det sterkeste opptil flere ganger da jeg ringte for å bestille.)

 

Vi ankom Kiel og skulle ned å ta taxien hotellet hadde sendt oss og der sto det en vanlig taxi..., litt upraktisk da vi hadde en elektrisk rullestol, en manuell og 4 store kofferter.

 

 

(Maaaange teleforner til Color Line ble det)

 

Enden på en laaaang historie er at Kiel har utrolig dårlig handicaptilbud når det gjelder transport og vi måtte vente i minst 2 timer før vi kunne få en taxi til hotellet.

Dette gjorde med utrolig irritert først og fremst, men jeg hadde heldig vis vett nok på å forhøre meg om dette kom til å skje da vi skulle til båten dagen etter også og det stemte.

Alternativet var i utgangspungtet at vi måtte dra hjem med samme båt, men etter iherdig innsats av en kjempehyggelig dame på Colorlins kontor på kaia i Kiel fikk vi byttet hotell i siste liten.

 

Tuuusen takk Kristina.

(kontoret i Oslo er jeg ikke like imponert over)

 

 

 

Atlantic hotel kan anbefales på det varmeste. Gang og rulleavstand fra båten og store fine rom med lekkert design.

 

 

 

Handicaprommet var veldig romslig og til en annen gang...

 

 

 

har vi sjekket og hun kom fint

inn på våres rom også.

Litt mer løfting inne på badet kanskje,

men ikke verre enn at jeg hadde klart det.

 

 

 

The shopping queen trosset regn og vind og spant opp til kjøpesenteret hvor vi vima rundt i drøye 5 timer og nesten 2 timer ble tilbrakt inne i en ting og tang butikk som heter Depot, hehe, dama er helt vill når det gjelder interiør;)

 

 

 

Middagen tok vi på hotellet og det var veldig superlekkert og godt.

 Og når mamma og jeg bestilte dessert etter maten fikk pappa og Martine utdelt teleskopgaffel så de kunne forsyne seg, hehe;)

 

 

 

 

Kjøpte tøffler til oss jentene i familien fra Moods of Norway, utrolig varme og deilige å ha på.

 

 

 

Frokosten på hotellet er noe av det

bedre jeg har spist.

Atlantic hotellet kan jeg anbefale på det varmeste, hit skal vi helt klart tilbake.

 

 

 

 

Tilbake på båten ble vi møtt av deilig frukt og et beklagersåmassebrev.

Det hjalp litt, men siste ord er ikke sagt i den forbindelse, for hjelpen jeg fikk da jeg ringte kontoret i Oslo da vi sto der på Kaia i Kiel var heller laber.

 

 

 

 

Så med en alkoholfri strawberry daiquiri ønsker jeg dere en fiiiiin søndag eller en annen dag avhengig av hvilken dag dere kikker innom.