Takk for meg Cato......

For ca en måned siden satt jeg i denne sofaen med en diger klump i magen og tenkte at guuuuuuud, dette kom til å bli den lengste måneden i mitt liv, men så feil kunne jeg ta.

Jeg har hatt en måned på Cato senteret som jeg sent vil glemme, jeg tror faktisk ikke at jeg kommer til å glemme det i det heletatt. Jeg har truffet så mange flott mennesker som jeg har blitt kjent med i varerende grad og hver og en av dere har en spesiell plass i hjertet mitt. Jeg trodde ikke det var mulig å bli så sammen sveiset som noen av oss har blitt på så kort tid.

Jeg har, tro det eller ei blitt glad i å trene igjen og jeg håper det kommer til å virke også uten for veggene til Cato.


Balansen er det ikke noe i veien med.....

kremt....iallfall nesten ikke ;)

Laila sliter også heldigvis ;)

Her er et par jeg ble ganske godt kjent med i løpet av oppholdet, klatreskoene. Oransje og i 37...bruker vanligvis 36, men disse må de ha kokt eller noe for makan til trenge sko har jeg aldri kjent, men god å klatre med er de ;)

Ok, jeg lover, dette er siste klatrebilde av meg....iallfall for i år på Cato senteret ;) Her hadde jeg akkurat klatret opp den vanskeligste veggen og er unektelig litt stolt som dere kanskje ser ;)
Klatring er gøy.

Søstrene sisters.

Laila kom samme dag som med og var like skeptisk, men jeg tror det var meningen at vi skulle ha et opphold på samme tid. Det føles som vi har kjent hverandre et helt liv alt.


Her er siste dag kommet for meg og pakkingen gikk tregt. Hadde ikke lyst til å dra i det heletatt, men vi var like blide på utsiden iallfall.

Avskjedsgjengen...Jeg tror faktisk alle var inne på rommet mitt da jeg pakket,hehe, for en fin gjeng.

(Ja det er faktisk begge trallene som er mine, hihi.)

Tilbake i resepsjonen der jeg startet for en måned siden. Har skrevet det før, men må skrive det igjen, dette har vært en fantastisk måned og jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk denne sjansen.

Vi er veldig triste her og det var ikke bare på lat, begge gråt en tåreskvett for Laila skal være igjen et par uker til uten meg :(

Jeg er så glad for at jeg har fått bli kjent med deg snuppis og jeg vet at vi kommer til å få masse artig fremover.

Nå er det like før dette året er over,(ca 20 min) så da ønsker jeg dere alle som kikker innom et fantastisk 2011 og håper det blir utfordrende, spennende og ikke minst veldig koselig.